«Jeg trodde historien min var min egen»

Fra Oslo til Båtsfjord tar det et fly, et fly til og en buss, eller en hel dag hvis været er dårlig. Været er ofte dårlig.

– Det er ikke for pyser å besøke meg, sier han. – Det er derfor jeg har så lite besøk. Jeg har bestemt meg for at det er en kvalitetskontroll.

En historie uten mottaker

Han har vært fisker, jobbet på filetfabrikken og vært vaktmester på skolen. Han har bodd i Båtsfjord nesten hele livet, bortsett fra tre år i Hammerfest som han helst omtaler som «Hammerfest-årene», med en tone som ikke inviterer til spørsmål.

Han giftet seg aldri og fikk ingen barn.

Søsteren hans flyttet sørover på syttitallet. Barna hennes har barn igjen, og han har fire nevøer og nieser i tjueårene, spredt mellom Oslo, Trondheim og Tromsø. Han så dem i sommerferier da de var små. Han lærte dem å sløye fisk. Etter det ble det mest julekort og en telefon på bursdagen.

Plinget klokka sju

Til 75-årsdagen spleiset de fire på en Minna. Han skjønte ikke helt hva det var før den første SMS-en kom. Han trykket på lenken, og så var det niesa på 24 som spurte med sin egen stemme om han noen gang hadde vært forelsket.

– Klokka sju om morran. Uten kaffe. Jeg måtte sette meg ned.

Han svarte. Han fortalte om jenta i Hammerfest i 1972, og om hvorfor det ikke ble noe av det. Han hadde aldri sagt det høyt før, til noen.

– Det var rart. Jeg sa det til telefonen, og så var det sagt. Og så hørte niesa det, og så ringte hun meg om kvelden. Vi snakket i en time. Det har vi aldri gjort før.

Mer snakk enn på tjue år

Nå kommer spørsmålene fra alle fire. Nevøen på 27 vil vite alt om fisket på åttitallet. Den yngste nevøen lurer på hva han tenker om å bli gammel. Den andre niesa vil høre om mormoren sin, søsteren hans, da hun var liten og bossy. – Det var hun. Det kan du skrive.

Han har fortalt om vintrene som er lange og mørke, og om at det kan være ensomt. Han har fortalt om døden, og om at han ikke er så redd for den, men at han håper det ikke skjer i fiskesesongen. Han har fortalt om båten, «Solbris», som står med et eget kapittel i boka.

– Jeg har snakket mer det siste halvåret enn de siste tjue årene til sammen. Naboen tror jeg har fått meg dame. Han har sett meg prate i telefonen ute på trappa.

Han har begynt å fortelle ting uten at noen har spurt også. Under «Mine historier» kan han trykke og bare begynne å prate. Han har spilt inn historien om da hele bygda var ute og lette etter en ku som sto i kirka. Ingen spurte om den. Den måtte bare med.

Det beste på dagen

Han er ikke en mann som bruker store ord. Men han sier det rett ut når han blir spurt.

– Det er det beste på dagen. Når telefonen plinger, og det er en av dem. Det og været, når det er fint. Hvilket det sjelden er, så det blir mest dem.

Til sommeren kommer alle fire på besøk. Samtidig. Det har aldri skjedd før. Han har allerede vasket båten.

– De skal få se Solbris. De har jo lest om henne. Nå skal de få kjenne hvordan det lukter.